jaja, tenkte jeg i dag tidlig...jeg får vel gåååå oppå denne dumme vekten da! barna stod i kø og ventet, de vil jo også veie seg sant ( de skjønner jo ikke bedre! )....
så da gikk jeg oppå da...oooog den drev ikke og hoppet opp og ned og ooooopp, men var fast bestemt på 87,6 !!!!!!!" WOOHOOO!": skreik jeg!! =) så var det eldtsemann sin tur, og :"wooohooo!!" skreik han, med sine 20 kilo ;) og så minstejenta sin tur : "woohooo!" skreik hun, med sine 14,6 kilo ;)
så vi var mer eller mindre i lykkerus over det vekten viste i dag alle 3 ;)
siden 2.januar og colastopp har jeg da gått ned 2,5 kilo =)
og jeg har ikke gjort noe annet da, ikke kommet i gang med treningen og ikke gjort noe med maten heller....
2,5 kilo, det er da vel ingenting, er det kanskje noen som tenker.
jeg har ikke vært under 92 kilo siden føøøør bryllypet mitt, jeg la jo på meg kilo da jeg skulle gifte meg =P ikke alle som gjør det, men JEG klarte jo selvfølgelig det ;)
også ble jegn gravid igjen og kom opp i...ja, uuuff, aner ikke helt eksakt fordi jeg var så sur de 3 siste ukene før babyen kom, så jeg sluttet å bry meg om noe som helst, hverken maten eller vekten, stod bare og hoppet på kjøkkenet for å få i gang fødselen ;)
MEN jeg veide ihvertfall 108 kilo!!! og sikkert mere enn det rett før fødselen gitt =/
gikk heldigvis raskt ned igjen etter den siste fødselen og endte opp på 92,5 innen 1 uke etter fødselen =) men det var jo liksom 90 jeg startet utgangspunktet på den gang da.
sååååå å veie 87,6 nå, det er faktisk en bragd for meg =) og jeg er jo veldig fornøyd med å ha kommet et stykke unna 90 ;) føler at det går den rette veien liksom =)
målet mitt? nei, vet ikke, har ikke noe kilosmål jeg, for jeg vet ikke hva jeg kan klare....kroppen min burde vel være et sted rundt 60 kilo, men det er en laaaaang vei å gå. ikke umulig selvfølgelig, men vil jeg hige etter det ?
forløpig er vel kanskje delmålet mitt å komme dit jeg var da jeg startet i Lene V, som var 83 kilo, følte meg ikke så værst da =)
men et sted på 70-tallet hadde ikke vært å forakte altså =) så det er vel der jeg håper å komme en gang snart =) oooog, jeg er jo bare 7,7 kilo unna å komme meg på 70-tallet ;)
tenkte kanskje jeg skulle ta å måle kroppsdelene mine igjen, tok mål i januar, morsomt å se det i cm om det har skjedd mye eller ikke =) men jeg kjenner på bukser og jakker at NOE har skjedd =) det er jo gøy!=)
hvor mye som kan skje når jeg er i gang med trening blir også spennende!!!=)
forløpig er vel jobbingen overalt på senteret den treningen jeg får og orker for øyeblikket.
jaaa, jeg veeet at man får mer overskudd av å trene, og jeg har en masse herlige unnskyldninger for ikke å ha "tid" til å trene når jeg jobber 45-50 timer i uken, jeg MÅ være mamma også...
så spørs om jeg må få til en slags trening som innvolverer barne tror jeg...for å komme i gang =)
forslag på hva jeg og barna kan gjøre sammen taes i mot med takk =)=)
håper alle får en strålende dag, jeg har planer om at min dag skal bli det iallefall =)
herregud mamma har 4 barn og hun veier bare 52 kilo!!
SvarSlettvet ikke helt hvor du ville med den kommentaren??!! stakkars mamman din som ikke veier mer, eller dumme meg som veier altfor mye?
Slettjeg skylder ikke på graviditetene i forhold til vektøkningen(e) mine, jeg la jo til og med på meg da jeg skulle gifte meg!!!!! var ikke gravid da for å si det sånn, så kanskje slik ut =P
neeeiiida, jeg har levd usunt, maaaasse potetgull, cola og ikke minst konstant jobbing og stress, null trening og heller sofasliting, kan jo bare gå èn vei da, med mindre man har en helt syyykt innebygd forbrenning( ikke meg gitt!).
og vi er (heldigvis) alle forskjellige=)=) noen er lave, noen er små, noen er høye og noen er tykke, også har vi alt i mellom =) og hurra for det, så kan vi ha litt variasjon i livet.
MEN jeg skulle jo ønske jeg hadde en knapp å trykke på, slik at jeg kunne veie 60 kg, jeg vet, sa ikke 52, for det ville vært ganske magert i forhold til min høyde, all ære til din 4-barns mamma, men jeg har kost på meg disse kiloene, så jeg fortjener å slite dem av meg =)
masse lykke til til deg og din mamma!=)
Min mamma veier også noen og 50 kilo. Hun har 5 barn. Jeg veier MYE mer og har bare 3 barn. ikke alltid gøy å være den som arver sine bh-er videre til sin mor når de er blitt forsmå til en selv. Så en dag fortalte min mor om sin oppvekst hvor hun ikke klarte å legge på seg og ble ertet for det. Hun slet faktisk i flere å for å gå opp i vekt. Folk er for raske med å kommentere hvordan folk ser ut på utsiden om det er for mye eller forlite fett. Kansje tenke litt på hvilke verdier vi på den måten overfører til våre barn i en tid hvor presset på å være perfekt er stort nok fra før. Om jeg burde ta av noen kilo... antagligvis, men alt er ikke gjort på en dag heller og jeg nyter dagene sammen med en fantastisk mann og tre herlige småtroll:)
SvarSlettFANTASTISK!=)nyyyt livet med de som er glade i deg og som vet å fortjene akkurat DEG!=) livet er for kort til om man skal gå og dvele ved hver minste lille ting hele tiden, blir ikke noe bedre liv av det =)
Slettjeg er også den i familien som har stor rompe og store lår, ingen andre liksom...men jeg ble bare slik, innmari god rompe å sitte på da ;)
ser jo hvordan det ikke er moro å være hverken overvektig eller undervektig, noe jeg prøver å lære barna mine, at man ikke skal si hverken:"sååå tynn og stankelbeinete du er, eller så stor og tjukk du er!" ingen av delene er hyggelig.
tusen takk for kommentar, liiiiker det =)